En plan

• Posted on Lena-Britt
• in Blogg, Etikk religion og filosofi, Kommunikasjon språk og tekst, Natur miljø og teknikk
• on april 1, 2016
• No Comments.

Faguken er ment å inspirere og skape nysgjerrighet blant barn og personal

. Vi planlegger for en uke hvor vi har fult fokus på en «hendelse» for så å ta tak i det barna viser oss at de har blitt interessert i.

Dette skrivet lå i hylla mi her før påske og jeg fikk lyst til å legge det ut for å vise hvordan vi tenker når vi arbeider med ord og har fokus på språkmiljø. Som dere vet er Tove Janssons mummidal og hennes fantastiske figurer utgangspunktet for vår fordypning dette året. Hennes karakterarsenal er stort, og vi finner personligheter som innehar alle typer egenskaper og følelser i hennes fortellinger. Denne gangen legger vi fagområdene etikk og filosofi, og natur og samfunn inn i arbeidet.

Fortellingen om Vårvisen fra novellesamlingen «Det usynlige barnet og andre fortellinger,» fra 1962 er utgangspunkt for denne faguka.  Vårvisen  er en samtale mellom Snusmumrikken og et lite kryp som beundrer ham

. Snusmumrikken mener at uavhengighet er viktigere enn beundring og vennskap; og slik mister han melodien sin når han insisterer på denne uavhengigheten, og sender det lille krypet bort. Dette angrer han bittert på, og får dårlig samvittighet
. Han drar derfor ut på leting etter det forviste krypet.

Velkommen til Faguke
04.04.2016 – 08.04-2016

Rammeplan kap.3.4:  Natur, miljø og teknikk
Rammeplan kap: 3.5: Etikk,religion og filosofi

Etikk, religion og filosofi:

Fortellingen om «Vårvisen» skal også være utgangspunkt for filosofiske samtaler med barn. For å komme igang med dette, skal vi samtale om utvalgte ord fra fortellingen:
– Frihet, Identitet, Vise, Ensomhet
– Barns tanker om disse ordene skal noteres ned
.

Snusmumrikken vil introdusere disse ordene, og resten av personalet må bruke ordene bevisst. For at barn skal utvikle språket sitt må de ha ord som de kan knytte sine opplevelser og følelser til.  Ord samler og strukturerer opplevelser. Barn tar i bruk de ordene de hører i sine omgivelser, og som blir gitt innhold og mening.  Hvorfor ikke gi dem en «godtepose» med spennende ord?

Natur, miljø og teknikk:

Gjennom denne fortellingen, skal vi legge vekt på:
– å formidle glede over naturen og å være endel av den.
– vi skal ha fokus på å lytte og samle lyder i naturen.

Gjennomføring:

Mandag:
Det dukker opp et brev i barnehagen. Det er fra Snusmumrikken, og han forteller at han har slått leir i nærheten av barnehagen. Han inviterer barna på besøk til stedet sitt i skogen. Han håper de kan komme allerede neste dag,- tirsdag!
Hver avdeling skriver hvert sitt brev tilbake til Snusmumrikken, og forteller at de har lyst til å komme på besøk.

Tirsdag:
Alle avdelingen går på besøk til skogen der Snusmumrikken har slått leir
. Vi møter han i skogen, hvor han sitter foran teltet og spiller på munnspillet sitt. Han formidler sin glede over å være i naturen, glede over friheten. Sammen lytter vi til naturens lyder, men også til stillheten. Snusmumrikken forteller at han venter på en vårvise, og han samler på vakre lyder som han skal lage vårvisen av. Akkurat i det han leter rundt etter vakre lyder, dukker et lite, ensomt og nysgjerrig kryp opp. Historien om «Vårvisen» flettes inn, og blir dramatisert av Hilde S (Snusmumrikken) og Kirsten. (Det lille krypet)

NB: Alle avdelingene tar med seg matpakker og drikke til skogen denne dagen.

Onsdag, torsdag og fredag:
Avdelingene går på tur til Snusmumrikken hver sin gang:

Onsdag: Rosa avdeling
Torsdag: Blå avdeling
Fredag: Lilla avdeling

I skogen møter vi Snusmumrikken igjen. Han forsøker å dikte videre på visen sin, og sammen med barna fortsetter han å lete etter vakre lyder til vårvisen.
Men plutselig begynner Snusmumrikken å tenke… Han tenker på det lille krypet. Han savner det, og bestemmer seg for å finne det igjen. Da han endelig finner det lille krypet,- Ti-ti-too, blir han glad igjen. Og snart har vårvisen funnet veien inn i Snusmumrikkens hatt.

NB: Disse dagene har Snusmumrikken tent bål, og vi griller pølser sammen.
Hver avdeling tar med pølser, lomper, drikke og annet nødvendig utstyr selv.
De dagene hvor avdelingen ikke er på tur, skal man formidle ytterligere, og samtale med barna om de utvalgte ordene. (jmf filosofiske samtaler

Hilde, Nina og Anne-Hege.