• Hei, lille menneske!


    bilde-blogginnlegg-okt-16

    Du møter meg idet jeg kommer inn på avdelingen. Blikket ditt er åpent og interessert, og om jeg møter blikket ditt og smiler, så smiler du tilbake og kommer meg i møte. Du rekker frem leken du har funnet, og som du kanskje har utforsket en stund. Du vil vise den til meg,- dele det som opptar deg. Du er drøyt ett år, ny i verden og ny i barnehagen.
    Jeg setter meg ned på gulvet, og snart tar du plass på fanget. Jeg vet at det gir deg trygghet og påfyll til å gå igang i lek og utforsking på nytt.

    Hverdag og rutiner går sin gang: Måltider, bleieskift, søvn, innelek og utelek, nye erfaringer…
    . Dette er barnehagelivet. Et sted du skal få vokse, erfare og dele. Et sted du skal være trygg, bli utfordret, bli støttet og bli trøstet. Et sted du skal få møte glede og latter, lek og alvor, frihet og ansvar. Du skal lære så utrolig mye,- om deg selv, og om alle oss andre. For det er nettopp i møtet med oss andre, at du får mulighet til å bli nettopp DEG.

    Da dukker de viktige spørsmålene opp

    page 37PREVENTIONflushing, dyspepsia, nasal stuffiness and transient altered cialis online.

    . Hvordan kan jeg gjøre barnehagehverdagen best for deg og for alle de andre små? Hvordan påvirker nettopp jeg DEG? Hvordan snakker jeg med deg? Hvordan lytter jeg til deg? Hvordan holder jeg deg? Hvordan møter jeg følelsene dine? Gir jeg deg lov til å være trist, sint, frustrert, glad…? Gir jeg deg lov til å vise det på din måte? Hvordan setter jeg grenser for deg når jeg må det? Hvordan viser jeg deg veien i det mylder av samspill og kommunikasjon som skjer mellom menneskene du er omgitt av? Gir jeg deg mulighet til å bli kjent med, og akseptere dine egne behov? Gir jeg deg mulighet til å verdsette og få tro på dine egne valg? Aksepterer jeg… og respekterer jeg at du har mye kortere fartstid i livet enn meg, og ofte leker og handler utenfor normene?

    Jeg vet at du lærer av det jeg gjør,- og mindre av hva jeg sier du skal gjøre. Du lærer av handlingene mine, av språket mitt, av holdningene mine, av verdiene mine, av menneskesynet mitt. Du lærer av meg hvis jeg er viktig nok for deg.

    Det forplikter å være sammen med deg, det gjør meg så ansvarlig for hva du tar med deg videre på veien. Kanskje vil du ikke huske så mye fra barnehagelivet ditt når du vokser til, men opplevelsen du har fått av deg selv vil alltid være grunnmuren for hva du opplever og lærer videre i livet. Takk, lille venn,- for at du hver dag gir meg nye perspektiver!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *