• DRAMA = LEK = LÆRING

    Som dere vet jobber vi i Bergenhus barnehage mye med drama og teater. Dessverre er ikke de estetiske fagene like mye i vinden som realfagene.  Når det snakkes om barn og læring fra politikere, og andre, er det realfagene som har fokus. Mens de estetiske fagene, samt begrepene relasjon og lek ikke gjør seg like gjeldende.  Å finne sin egen identitet, og vite hvem man er i relasjon med andre, og å være i gode relasjoner med voksne danner grunnlaget for all læring.

    Har dere lyst til å bli med en tur inn i vår dramatiske hverdag i barnehagen? Bli med da vel

     

    Med drama som utgangspunkt

    Sammenhengen mellom lek, drama og teater er tydelig: man skaper et univers der man kan spille ut roller og situasjoner, som kanskje likner på det virkelige livet, men som faktisk er fiksjon. Som voksne i barnehagen har vi en unik kunnskap om vår målgruppe. Og gjennom vårt relasjonsarbeid har vi en unik kjennskap til barnas hverdag. Hva som opptar dem, hva de gleder seg over, hva de bekymrer seg for osv. Gjennom dette tenker vi at vi kan ane noe av det de har behov å få uttrykke.

    Vi jobber i Tove Janssons univers; mummidalen. Måten vi jobber på tar utgangspunkt i Storyline når man snakker om dramapedagogiske metoder. Kort fortalt går metoden ut på at man gjennom en fiksjon/fortelling utforsker et tema. For eksempel har vi jobbet med «Det usynlige barnet» som er den gitte fortellingen, og temaer vi har jobbet med er vennskap, relasjoner og mobbing.

    Ninni har endelig fått ansikt

    Vi lager små teaterforestillinger, som vi viser på fellessamlinger. I etterkant av disse forestillingene står rekvisitter, kulisser, musikkeffekter, evt dukker igjen. Vi henter kostymer om det finnes, og gjør det ikke det syr vi vel noen, og vi er tilgjengelige til å bistå barna om de trenger mer. Her oppstår det nemlig bestandig en lek. Barna har behov for å leke seg igjennom det de har opplevd. Denne leken er unik ved at barn (og voksne) har et felles utgangspunkt. Vi har delt en opplevelse. Barna har i etterkant behov for å leke ut det de har opplevd. De leker ofte igjennom enkelte sekvenser mange ganger, gjerne det de ble spesielt opptatt av, det som var veldig morsomt, veldig spennende, og litt skummelt kanskje? Dramametoden utmerker seg her nettopp fordi vi har bakgrunn i den samme opplevelsen. Barn vil leke seg igjennom disse sekvensene igjen og igjen fordi det øker forståelsen for det de har blitt presentert for og også forståelsen av seg selv.

    Etter vår siste fellessamling om Det usynlige barnet kom ei 3 år gammel jente bort til meg. Hun hadde alvorlig fjes. «Irmelin, du må ikke dytte mummimamma i havet.» – Jenta snakket altså til mummipappa, ikke egentlig Irmelin.

    «Jeg skulle bare tulle med henne, skjønner du.. Og Ninni bet jo i halen min. Det er jo hvertfall ikke lov», prøver jeg meg.

    «Det er ikke en ekte hale, vet du.» Sier hun. Og fortsetter med en mild irettesettende tone: «Irmelin. En siste gang. Du må ikke dytte mummimamma i havet, hun liker ikke det.»

    Altså er ikke halen min noe særlig ekte. Men mummimamma er ekte. Og henne er man bare ikke slem mot!

     

    Voksenrollens betydning for barns lek

    Vi voksne i barnehagen har gjennom disse fellessamlingene og dramastunts/forestillinger på avdelingene våre et stort ansvar og en unik mulighet. Vi kan nemlig fylle barns lek med innhold. Alle barnehager har klosser, togbane, dukker og figurer – ting som skal stimulere barns lek. Men det betyr ikke ene og alene at leken er god eller utviklende. Vi som voksne må evne og ”så frø” som kan gi næring til den dype leken, den som man ikke avledes fra, den som bare må lekes videre på. Her lærer barn å lytte, utforske og fortolke temaet de har vært presentert for. De bruker noe av det de har sett og lar det bli til noe annet. De skaper egne uttrykksformer. Samtidig må vi være varsomme; for hvilket innhold ønsker vi, og hvem skal definere hva som er et godt innhold? Barns lek er mer komplisert en mann som regel tror. Det er mye lek som fra et voksent ståsted er «uønsket», det kan være støyende og til og med voldelig, hvorfor leker de dette? Det er mange spørsmål og stille seg, men disse er litt utenfor denne bloggposten.

     

    Før jul skulle mummifamilien gå i hi. De hadde lagt godnattseremonien til barnehagen vår (heldigvis!) Mummimamma serverte granbar for anledningen. Mummitroll må nemlig ha magen full av granbar når de går i dvale, så de skal sove dypt gjennom hele vinteren. Det var mange forundrede fjes da det ble servert ekte granbar fra barnehagens uteområde. De holdt nesten pusten da vi skulle spise. Mummitrollet og Lille My bestemte seg for å bare late som om de spiste. De ville nemlig ikke sove hele vinteren i år. Denne hemmelige avtalen gikk mummimamma og mummipappa hus forbi, og etter samlingen var barna helt sprekkeferdige etter å fortelle hva som hadde skjedd og hva som kom til å skje nå. De kom jo helt sikkert til å våkne. Men de klarte faktisk å holde seg. De måtte jo selvfølgelig minne mummitrollet og lille My på at de visste hva de hadde gjort, og at det egentlig ikke var lov til å hviske sånn.

     

    Her er barna i full gang med lek etter samling. Det er granbar OVER ALT 

    Dennee formen for ”frøsåing” kan også hjelpe de mer sårbare barna våre. De som ikke enda har knekt lekekoden eller de som ikke har de samme referansene som de andre, som gjør at de ikke forstår leken. Her har vi et felles utgangspunkt – vi har opplevd det samme. Vi har jo selvfølgelig tolket det forskjellig, det er jo bare spennende. Og gjett om det gir et utgangspunkt for en god samtale!

    Det å skulle gi av seg selv som voksen, vise frem noe man har vært med å skape er vanskelig, men viktig. Vi voksne i barnehagen vår er undrende, impulsive og tør å være lekne. Vi har teaterverksted på personalmøter som er med å ufarliggjøre det å leke, og dessuten få en dypere forståelse av barns lek. Dette er systematisk arbeid med barns lek og læring. De voksnes observasjoner og samtaler oss imellom sammen med nærhet til barnas hverdag gir oss ledetråder for vårt videre arbeid.

    Her jobbes det med utvikling av roller

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *