• Utsikt fra et vindu

    Fra kontoret mitt har jeg utsikt rett bort på klatrerstativet. Her har det forgått hektisk aktivitet i hele formiddag. Noen barn fra Lilla og et par fra Rosa har trosset blåst og regn og gått ut for å leke. Det graves, bygges, diskuteres og kompromisses. «Guttakrutt» tar avgjørelser, viktige avgjørelser,  for å få leken til å gå videre selv om man vil litt forskjellig. Både trusler om å ikke få være med på leken og trusler om å ikke ville være med på leken går på kryss og tvers. Jeg hører ikke alt men jeg ser ansiktsutrykkene deres. De melder om alvor og glede. Glede når de løser disputten om hvor veien skal gå under sklia. Forhandlingene har gitt et resultat.

    Ta ikke fra barna den enorme muligheten til å øve seg på selvstendighet og det å vokse seg stor på denne måten. Vær så snill, ikke press de inn i «sitte rolig aktiviteter» for å lære dem noe de ikke trenger når de er 4. De trenger leken sin for å utvikle språket sitt, og fantasien sin. Å kunne forestille seg tror jeg må være det viktigste man kan øve på når man er 4. Forestille seg hvordan noe kan se ut, noe kan kjennes som, føles som, være som….

    2014-10-28 10.38.55

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *