• Det dramatiske barnet

    Her om dagen hadde vi en samtale rundt bordet om hva vi ville bli når vi ble store. Vi hadde frisører, håndballspillere, bakere og sjåfører. Et barn spurte meg hva jeg ville bli.

    «Jeg jobber jo i barnehagen her hos dere nå. Da jeg var yngre hadde jeg så lyst til å bli skuespiller.»

    «Skuespiller? Hva er det for noe?»

    Jeg prøvde å forklare at skuespillere er folk som later som om de er noen andre. På teaterscener eller på film. Et barn lurte på om Elsa var skuespiller (fra frost altså). Et annet sa at det hørtes gøy ut, men syntes det var veldig rart at man kunne jobbe med å late som, det er jo sånn vi gjør hele tiden.

    Selvfølgelig er det det du gjør hele tiden. Det dramatiske i din lek er helt naturlig for deg. Dine opplevelser og erfaringer med estetiske uttrykk (f.eks ved at vi jobber med drama i barnehagen, eller at du ser en film hjemme) utvikler din lekekompetanse. I leken din er du den beste regissør og bruker regitekniske virkemidler som spenning, kontrast, humør, overraskelse, symboler og ritualer. Hvem har vel ikke sett et barn som er leder i en lek; «Du går der, også skal dere liksom gifte dere. Nei, ikke sånn. Du må jo ha brudekjole på. Også kommer du inn. Også kommer det plutselig en løve inn.» Om barnet som blir instruert er med på leken, vil du se hvordan det følger sin regissør, og hvordan hun vil spille overrasket om det skulle komme en løve inn.

    Når barn er i rollelek er de eksperter på å gi hverandre regi, og det kan bli spontant etter hva som oppstår av ideer, utfordringer og problemer i leken deres.

    Selvfølgelig er det rart å jobbe som skuespiller, min venn. Du er jo allerede godt lært.

    plaaay

     

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *