Vi sitter rundt bordet på ettermiddagen hvor fruktmåltidet inntas. I forkant hadde jeg hengt opp en liten skilpadde i en kvist som henger over bordet. Barn er observante, og det tok ikke lang tid før et av barna kommenterte skapningen som hang over oss
. «Det er et dyr» var det en som sa. «Krokodille er mye farligere» kommenterte et annet barn
. Så var samtalene i gang, og jeg som voksen prøvde å følge med, og være undrende i deres utsagn
. Vi måtte ta ned skilpadda, kjenne på den, lukte på den og undersøke. Den skulle jo også spise på lissom sammen med oss. Rester med frukt og brødskive passet bra
. Den hadde lange» bener», og ikke stort hode (her er det 2 åringer som samtaler) den bodde i vannet og leka med katter.
Her har vi en arena hvor nysgjerrigheten, fantasien og språket kan blomstre
.