• Vi lærer så lenge vi lever..

    Dette året har jeg vært så heldig at jeg får delta på innertiern 5. Dette er et program kommunene i indre Østfold samarbeider om, for å heve kompetansen i barnehagene sine. Innertieren denne gang omhandler barns språk, språkmiljøet i barnehagen og pedagogisk veiledning (15 stp).

    En kveld satt jeg og snakket med mine to barn og fortalte de at mamma skulle begynne på skolen igjen. Min syv år gamle sønn tittet litt rart på meg og sa: «Er ikke du voksen da? Du trenger vel ikke å gå på skolen? Du kan vel alt?» Jeg smilte til sønnen min og tenkte i mitt stille at du tenker godt om mamma `n din du. Følelsen var egentlig så god at jeg et bitte lite sekund vurderte bare å la det være med det, uten noe som helst forklaring. Jeg summet meg litt før jeg fortalte at vi lærer hele livet, fra vi blir født til vi er like gammel som bestefar og enda litt lenger…

    I etterkant har jeg tenkt litt på dette som sønnen min sa. Er det slik barn ser på oss voksne? Gir vi uttrykk for at vi kan alt? Gir vi svar på spørsmål alt for fort? Jeg tenker at vi har tilegnet oss kunnskap og erfaringer gjennom mange år og at vi kan mye, men laaaangt fra alt. Samfunnet vårt er i stadig forandring og kunnskap fornyer seg hele tiden. Hverdagen går fort og i en jobb som pedagogisk leder eller som mamma skjer det ting hele tiden. Jeg har nok ofte i begge disse rollene vært litt rask og gitt svar uten å tenke meg godt nok om. Så jeg tenker at neste gang sønnen min eller et barn i barnehagen spør meg om noe, så skal jeg ta et godt pust i fra magen, stoppe opp og undrer meg litt sammen med de. Bare for å vise at jeg ikke kan alt og at jeg også lærer.
    For virkeligheten er slik gutten min, voksne kan ikke alt. Vi lærer så lenge vi lever…

    bøker2

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *