Avisinnlegg

• Posted on Lena-Britt
• in Anbefaling, Blogg, Pedagogisk dokumentasjon, Personalet
• on juni 12, 2013
• No Comments.

Sist fredag hadde Anne-Hege et flott innlegg i avisa, jeg gjengir det her
. God lesning

Den lekende læringen og den lærende leken.

Teater og dramapedagogikk
Bergenhus barnehage er opptatt av å arbeide med dramapedagogikk og teater for å gi barn inspirasjon til egen lek, og for å hjelpe dem å utvikle sin uttrykksmåte i lek.
Teaterkunst er nært beslektet med barns lek,- de symbolske uttrykksmåtene ligner mye på hverandre. Der hvor barn gir liv til en kjær bamse eller dukke, beveger den og gir den stemme, skaper voksne dukke/figurteater på samme vis. Der hvor barn i sin lek forandrer rom, skyver på møbler, bygger hytte med tepper,- skaper voksne kulisser og scenografi som virkemidler i teaterkunsten. Der hvor barn ikler seg en politilue og lever seg inn i rollen som politimann/kvinne,- jobber en skuespiller i teateret med rollemodellering, replikker og kostymer. Forskjellen ligger i at barn skaper disse uttrykkene for sin egen del. Teater derimot er et kunstnerisk uttrykk som skal kommunisere noe til et publikum, med et bevisst valg av virkemidler.

Arbeid med teater og dramapedagogikk er en viktig del av barnehagens arbeid,-
fordi det snakker barns eget «språk» Når personalets teater,- og dramapedagogisk arbeid tar barns liv og lek på alvor, åpnes en unik mulighet for likeverdig kommunikasjon. Personalet møter barna på hjemmebane.

For at barn skal mestre å uttrykke seg i denne symbolske verden som leken jo er,- kreves at de mestrer det lekende «språket». Til tross for at barn er født med evne til lek, er de også avhengig av at noen viser dem vei inn i lekens symbolikk og lekens mange uttrykksmåter. Barn behøver også inspirasjon for å få nye impulser til sin lek. Det kan være alt fra inspirasjonen som oppstår i nye lekematerialer til opplevelser av ymse slag. Som pedagoger ser vi også at lekende voksne er viktige både som rollemodeller og fordi de anerkjenner barns lek ved selv å være lekende. Vi signaliserer at lek er verdifullt og dermed en viktig del av barns liv.

Fagdager i barnehagen
Barnehagen har hatt fagdager med fokus på barns lek og personalets arbeid med teater og dramapedagogikk.
Personalet har formidlet skyggeteater, gateteater og dukketeater. Hver avdeling har jobbet med hvert sitt teateruttrykk. Vi har opplevd at barnegruppene har vært veldig engasjert. Engasjementet har strukket seg fra latter til undring, alvor og stor innlevelse. Personalet har opplevd at barn har blitt følelsesmessig berørt av det som ble formidlet denne dagen. Vi har formidlet noe til barn som de kjente seg igjen i,- som har speilet noe av deres eget liv og deres egen lek.
Barna har fått mulighet til å prøve ut og innta «scenen» i etterkant av forestillingene. 1, 2 og 3 åringer har fått prøve ut hvordan de kan lage skygger på en skyggeskjerm. De har selv fått styre det skumle trollet i Bukkene Bruse og vært den største bukken som overvant trollet

. De har fått prøve ut lydeffekter som er blitt brukt i forestillingen.
3, 4, 5 og 6 åringene har fått prøve marionettene (tråd dukker) fra dukketeaterforestillingen om Spøkelse Laban som ikke ville bli et skummelt spøkelse.
Historien skapte stort alvor og vi kan anta at flere barn kjente seg igjen i hvordan det er og ikke kunne innfri forventninger fra voksenverdenen. Men allikevel tilslutt bli verdsatt for den man er.
De eldste barna i barnehagen med sitt personale engasjerte sine yngre lekekamerater med et gateteater med fokus på sang, musikk, bevegelse og dans,-
et «hønseshow» med egenproduserte kostymer. Vaselina Bilopphøggers, fugledans og en enkel koreografi gjorde sitt til at hverken små eller store føtter kunne stå i ro. Barn kommuniserer gjennom kropp og bevegelser,- de ER kropp og bevegelser. Derfor oppstår også spontan bevegelsesglede hos tilskuerne når det gis slike impulser.

Vi har ønsket å løfte frem lekens betydning som barns viktigste aktivitet i en tid hvor man på politisk nivå diskuterer kartlegging av barns ulike læringsprosesser og ferdighetsanalyser. Ikke minst faglige og økonomiske ressurser til barnehagene.
La barn få være lekende barn,- og få ivareta egne læreprosesser i nært samspill med observante, respektfull og sensitive pedagoger som kan verne, inspirere, utfordre og delta når de mener det er nødvendig. Dette krever økt kunnskap og tid til å være nær barna i de små, men gyldne øyeblikkene. Det krever også at de estetiske fagene (kunstfagene) får øket sin status,- både i barnehage og skole. Det er gjennom disse at barn både kan oppleve, erkjenne og selv uttrykke seg gjennom et mye større spekter. Det er gjennom disse at læring blir et resultat av forståelse og innsikt.

Skrevet av Anne-Hege Kopperud Vestbye

Førskolelærer og dramapedagog i Bergenhus barnehage.